Han sier til meg at rommet hans er tomt nå, bare senga og kommoden som ikke er hans står igjen, og når han sier at han ikke føler at han hører til der lenger, kan jeg ikke annet enn å smile spontant inn i telefonen, inn i mikrofonen, håpe at han kan høre munnvikene krumme seg, og jeg kunne ikke annet enn å kjenne på lykkefølelsen som boblet i meg,
(
Read more... )
Comments 4
Jeg er glad på dine vegne. : D
Reply
Reply
Har egentlig tenkt at jeg skulle gjøre det lenge for jeg har luska rundt i journalen din og lest det du skriver, du vet jeg alltid har likt det du skriver.
Vel, uansett, nå har jeg lagt deg til.
Legge meg til tilbake?
Også har jeg forresten lagt ut en linkt til journalen din på hjemesiden min, håper det var greit!
Reply
Oi, nå ble jeg fryktelig glad. Tusen hjertelig takk, jeg setter veldig pris på at du liker det jeg skriver!
Reply
Leave a comment