you can never hold back spring

[sikksakk]

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Det folk vil ha, sier Bøygen og Rockettothesky. Hva vil folk ha? Jeg er fristet til å referere til et av mine egne, mest nylige dikt, og for en gangs skyld akter jeg å gjøre det:

jeg bør holde kjeft

Comments

[katteklor]

hei, hmm. så du hadde adda meg. såh, jeg titta innom deg. du virker koselig, så jeg adder deg å;) Også kjenner du jo karen ser jeg. og det er jo et pluss!

[sommerfinger]

Wow, det var et imponerende langt innlegg :D
Jeg er glad for at du har det bra. Virkelig, og jeg forstår så alt for godt hvordan du har det med all teksten inne i hodet, jeg har sånne perioder selv. Ikke akkurat nå, akkurat nå er hodet mitt tomt og blankt på overflaten og det er så hardt at jeg ikke kommer ned til kaoset under.

Og får å svare på kommentaren din til meg:
1. jeg vil så gjerne se deg igjen snart, og jeg har julegaven til deg under senga ennå
2. jeg lever i en usikkerhet på det meste og jeg aner ikke når jeg skal få tid til det
3. jeg skal si i fra så snart jeg kan

[sikksakk]

Så fint!
Jeg lurer på hvorfor, jeg. Jeg lurer på hva som er i veien. Jeg vil gjerne hjelpe deg, hvertfall. Prate med deg, gå meg vill i labyrinten i hodet ditt. Jeg har rød tråd.

1. Jeg har julegaven til deg i posen under bordet.
2. Det er det jeg regnet med. Derfor har jeg forståelse for at du er opptatt og slikt.
3. Flott. (:

[thilianeth]

(:

[sikksakk]

(:

[nazguruloki]

Jeg gliste hver gang du nevnte vestlandet og regnet. Det er så alt for sant, med regnet og skyene. Jeg tilbrakte juleferien i mitt vesthjem, og det var ikke en dag uten skyer og regn. Pluss, hver eneste vår jeg har bodd i de traktene har jeg blitt overveldet av at sola plutselig kommer tilbake en dag. Den er virkelig så godt som borte i hele høst og vinter.

Det er en flott evne du har, at du skaper tekst av alt mulig. Man kan trene slike evner, som regel. Justere på tannhjulene slik at det ikke bare er usammenhengende setninger du ser. Du kan bli en god forfatter med en slik evne i arsenalet.
Min tilsvarende evne, kanskje litt mer vanlig, er at jeg ser lange historier i musikk, og ofte også natur. Ikke setninger og detaljerte beskrivelser, men alltid et generelt overblikk som fanger selve stemningen i historien eller en spesifikk del av den.

Forøvrig er jeg imponert at du fikk meg til å lese en så lang tekst.

[sikksakk]

Ja, det er ganske deprimerende. Konstant tromming av regn på vinduet og stummende mørke. Skulle trodd det var Tromsø! Høhø.

Mener du at jeg er en dårlig en for øyeblikket? Hirr hirr. Ikke at jeg vil dumme meg ut ved å påberope meg slik en yrkestittel, det finnes da grenser for min selvhøytidelighet. Men hobby- eller amatørforfatter kan vel fungere, anter jeg.

Og ja, jeg er glad jeg har den evnen. Selv om den ofte føles nytteløs, og jeg føler at det jeg skriver bare blir møkk i forhold til alt det andre jeg leser overalt, at jeg uansett bare babler usammenhengende, jeg klarer ikke å holde en rød tråd gjennom noe, jeg er full av digresjoner og har egentlig aldri noe særlig smart eller banebrytende å komme med. Hm. Det er ganske demotiverende. Bare tanken på å søke på Skrivekunstakademiet gjør meg kvalm, for jeg vet jo at alt jeg skriver er middelmådig, at det finnes så mange som er så mye mer forbasket originale enn meg, de fletter sammen ord på den vakreste måten og har metaperspektiv og dype meninger og pustepauser og størst

[nazguruloki]

Du skreiv teksten, så det er så klart du som fikk meg til å lese den. Hadde du ikke skrevet den, så hadde jeg ikke lest den. Jeg begynte å lese fordi den var så lang at den sto i klar kontrast til resten av postene på min venneside; blikkfang. Så ble jeg interessert fordi du skreiv om vestlandet.
Og jeg tenkte så klart at du ikke er noen forfatter for øyeblikket, med mindre du har rukket å skrive og utgi masse bøker allerede. Og selv om skriving ser ut til å bety en del for deg, så driver du da ikke med det systematisk, automatisert og målrettet på det viset en forfatter kanskje gjør. Eller? Uansett, jeg tror en slik evne kan trenes til å fortelle deg det du trenger, med røde tråder og hva enn du måtte ville. Altså at du kontrollerer evnen til en viss grad selv. Da kan du virkelig bruke den til å skrive noe bok-ish. Kanskje

[sikksakk]

Det var jo ikke jeg som fikk deg til det. Du kunne glatt ha oversett den, slik så mange sikkert gjør. Det at jeg skrev den har ikke direkte påvirkning på hvorvidt du valgte å lese den eller ei, mener jeg. Det er jeg var ute etter med spørsmålet var vel å få vite om du mente at jeg skrev spennende, eller kanskje hadde en viss flyt som gjør at man ikke tenker over at det er så langt? Jeg syns det er litt sånn selv, nemlig, i den forstand at jeg bare skriver og skriver, uten å tenke over at det blir langt, for det føles ikke som om jeg skriver så mye, og plutselig har jeg skrevet masse, Det bare fosser ut.

Hm, dette fikk meg til å undre - når kan folk kalles forfattere?
ordbok.no sier følgende:
forfatterforfat'ter m2 (etter ty

[sofagakk]

Jeg er så glad du endelig skrev igjen. Det var på tide, og se, du hadde nok godt av det, mye som det ble. Jeg måtte stykke det opp, lese i tre omganger. Mye kan skyldes at jeg er veldig syk, naturligvis. For når jeg må ta pause i andreaskriverier, da er ikke ting helt som de skal.

Du skriver så utrolig fint. Og jeg fikk lyst på banankake. Men jeg har ikke krefter til å lage en. Utrolig irriterende.

Det er fint at du har det bra. Jeg liker det når det er sånn.

[sikksakk]

Ja, sant nok.
Awwwwwwwwwwwwwgh. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg skriver kronglete og rart, men takk? Iiih.

Iiiiiiiiiiiiiiiiiiih. Vi kan godt lage sammen en dag, altså.

Jeg også! Hurra!

Og du må bli frisk og greier. Ja. !