Hallo internet

[sommerfinger]

Jeg er oppe hos mormor. Jeg legger meg klokken ti eller elleve, jeg sover masse, endelig. Jeg skriver før frokost og etter frokost, jeg går tur hver dag, vi lager middag og spiller kort, jeg skriver om kvelden. Jeg leser bøker og spiser. Jeg spiser og spiser. Her, ta en kake, spis nå litt is, spis noen smultringer, ta litt konfekt, vafler, jordbær

Comments

[elledille]

Du er da flink til masse, du, Frøydis. Livet er ikke alltid slik at alt man er flink til å må være skrevet på et lite ark med trykkede bokstaver og et stempel fra en institusjon som sier det er slik. Av og til, så er man bare flink.

[leka_moya]

Kake og vafler, nå sitter jeg og skjelver og sikler og har akutt jeg-trenger-mat-anfall. Jeg er som katten som spiste alt.

[leka_moya]

Jeg tror den spiste seg ihjel! :(

[sommerfinger]

Aw. Vi kan lage grønsakssuppe en gang? Hu. :) Eller fruktsalat.

[lenestol]

hey, ikke stress! du er fryktelig flink til mye, og mere skal det bli, men hvorfor akkurat før fylte tjue? hvorfor så fort? ingen vits i å ha det travelt, vel?

dine dager er slike dager jeg alltid tror jeg skal ha når jeg reiser hjem til familien. det blir aldri slik, men likevel romantiserer jeg, hver gang :)

[sommerfinger]

Jeg vet ikke helt, det var liksom noe mer over å fylle tjue enn å fylle nitten eller atten, det er et 2-tall foran hvert år jeg fyller istedet for et 1-tall. Og det fortsetter og holder aldri opp før jeg er 30. Og, når man er tjue kan man liksom ikke late som man er et barn lenger, man er voksen. Og jeg hadde urealistiske drømmer om å være flink til saker og ting når jeg ble voksen, og det ble jeg jo ikke. Så, jeg veit ikke. Jeg er veldig trøtt nå, jeg tror ikke jeg klarte å skrive det jeg mente i en rett linje.

[lenestol]

man er ikke voksen selv om man har et to-tall først i alderen sin, eller et tre-tall, eller betaler dopapir og lyspærer av egne, surt opptjente penger, og regninger, og husker å legge av penger til husleie. man er ikke engang voksen selv om lånekassen sender regninger istedet for sjekker, eller når man tar på lue og votter frivillig. man er først voksen når man bestemmer seg for å være voksen, heldigvis.

jeg har urealistiske forventninger til meg selv hele tiden, det er til å få vondt i magen av.

men noen ganger klarer jeg å legge vekk forventningene, kravene. og det klappet på skulderen jeg gir meg selv etter å ha klart noe/gjort noe, hva som helst, selv om det ikke innfridde forventninger og krav, det klappet føles bra. det er det beste.

jeg sender deg en elektronisk klem, jeg.

[sommerfinger]

Aj, elektronisk klem er tatt i mot med glede.

[ponedelnik]

Jeg kunne ønske man kunne føle seg skikkelig flink uten å være soloist i filharmonien, eller ha utgitt tre romaner, eller ha hatt en separatutstilling eller kunne lage kanelkake.

Men dette hele (ce que tu as écrit, bien sûr) var litt Vesaasesque. Jeg tenkte på "Isslottet" da jeg leste posten (det må ha vært den stive og lyse stillheten), som jeg leste den samme vinteren jeg fikk Anne Franks dagbok til jul.

[ponedelnik]

Eller så var det det med å fryse fast ting. Jeg forestilte meg alltid at Unn ble sittende fast i isslottets vegger og tak, og at det oppslukte henne fullstendig, inn til huden og tilsutt benmargen.

[sommerfinger]

Ja, det hadde vært fint.

Vet du, den boka har jeg aldri lest. Det er alt for mange bøker jeg ikke har lest. Jeg kommer aldri til å leve lenge nok til å lese alle bøkene jeg vil, og det gjør vondt i ryggmargen når jeg tenker på det.

[nerdesque]

Jeg slår meg selv i hodet for det samme, og jeg er bare, hm, nitten. Men jeg tror kanskje vi gjør det for å være slemme mot oss selv, om du skjønner. Underbevisst. For herregud, vi er fortsatt små barn, Frøydis, og egentlig burde vi ikke få lov til å rulle rundt i bitterhet i vår alder. Kanskje når vi er seksti. La oss lære oss noe fint sammen i vinter?

[sommerfinger]

Ah, vi ruller oss rundt i bitterhet. Du pekte på noe der.

Ja. Ja! La oss lære oss.. jeg vet ikke helt. Generell flinkhet? Hva har du lyst til?