Plutselig begynte folkemengden å hoppe. Reidar Andersen forsto ikke hvorfor, det var ingen musikk å hoppe til, og ingen annen åpenbar grunn som kunne rettferdiggjøre denne aktiviteten. Det så tilsynelatende ut til at det ikke var noen grunn til å stå slik og hoppe. Likevel var det nok lurt å begynne å hoppe, for Reidar var nå den eneste som ikke ( Read more... )

I hagen på Bornholm har vi et stort kirsebærtre med sorte søte bær. Om dagen mens jeg venter på å dra på jobb sitter jeg under treet og leser Trollkarlens Hatt (og ler høyt når hemulen drar forfjamset i skjørtene sine) og uten å se opp fra boka strekker jeg armen i været og finner noen bær som jeg putter i munnnen. Jeg knuser dem med tungen og ( Read more... )