Jobbsøking V

[veronicasaether]

Dagens kapittel i den enormt spennende føljetongen handler om "kontorarbeid". Dette har vært dagen hvor jeg har sittet foran lapotopen og nesten stirret meg blind på skjermen, trålet NAV-side opp og jobbnorge.no-side ned etter jobber jeg kan søke på. Og jeg har sendt ut intet mindre enn tre søknader - en til Oslo, en til Trondheim, og en som

Comments

[anonymous]

Hvorfor søker du ikke sekretærjobber? (Jo, du er kvalifisert, det skal ikke mye til å få seg vikariater som sekretær. Søker du sekretærjobber på helsestasjoner akn det til og med være du får kombinert litt).

Er du på vikarbyra? Prøv det, da får du deg hvertfall noe innimellom, pluss at du får vist deg frem. Kanskje bare som omsorgsassistent, men det er jo litt penger i kassa. Og du får vist deg frem. Og prøvd forksjellige arbeidsplasser. Og skape nettverk. Noen sykepleiere her i Afrika er blant anna vikarer på private sykehjem. Jobber sjeldent, tjener masse penger hver vakt. Hvorfor ikke?

Og dessuten: Håper virkelig du har meldt deg som arbeidsledig hos NAV allerede? Da er det lettere for deg å få dagpenger. Vanskelig å komme inn i systemet siden du er nyutdanna, men mas nok så kommer du deg dit. Ikke gi deg, NAV er noen jævler. Men idioter som ikke gidder å gjøre noe får dagpenger, da kan du også få.

M

[veronicasaether]

Ja, jeg har søkt på helsesekretærjobber. Vel, én i alle fall. Det blir nok flere også.

Ja, jeg er på vikarbyrå. To, faktisk. Ingen av dem har gitt livstegn fra seg etter at jeg registrerte meg i databasen deres.

Jeg hater NAV, lidenskapelig. Jeg er registrert som arbeidsledig (tror jeg, da), men etter å ha sett over kravene for å søke om f.eks. dagpenger, har jeg slått fra meg det. De krever papirer jeg rett og slett ikke har, så da er det ikke mye å gjøre. Målet til NAV med å være så vanskelig er jo å sørge for at de som faktisk ikke har rett til noen støtte, ikke skal få det. Så da har jeg vel ingen rett, da.

[ext_206567]

Hm... husk at du ikke får dagpenger/sosialstønad så lenge du studerer. Det er deprimerende, men sant.

Ellers, stå på! Før eller senere kommer det en jobb som er DIN. Og jo, du ER garantert jobb, bare ikke nødvendigvis der du vil, når du vil. Dessverre. Sånn er det også med lærerjobber. Jeg er nok på ræv ut i arbeidssøkermyra igjen jeg og, til våren.